Så var man altså ikke i India.

Dermed er den nye bloggen:

www.fellesfitte.blogspot.com

(men det skjer ikke så veldig mye her. Så den blir kanskje ganske døll.)

Fremdeles 5. Mai

Aaaargh jeg har begynt å pakke!! Kofferten min ligger på rommet og skuler på meg, jeg lover.. Når jeg dro fra Norge hadde jeg skikkelig varme følelser for denne kofferten. Nå bare hater jeg den fra bunnen av hjertet mitt. Det er akkurat som AFS og den idiotiske kurven deres forutsa.. Når man liksom endelig er kommet inn i et bra mønster her borte så skal man plutselig hjem. I hvert fall for min del. Sånn.. Greit nok at første månedene her kjente jeg ikke folk så veldig godt og visste ikke hvor ting var og sånt.. men for min del var jeg i tillegg heeeeelt ute i hodet når jeg reiste bare.. Hei jeg heter Elise og jeg kan ikke tenke selv. Men kjæresten min sier atte.. Og nå har jeg endelig begynt å returnere til funksjonelt menneske igjen. Gratulerer, Elise. Og nå er det så sykt mye jeg skulle ha gjort som jeg ikke gjorde på fem måneder fordi jeg var opptatt med å forsøke å banke fornuft inn i mitt eget hode. Som jeg ikke har tid til fordi jeg drar om noen få dager! Hva skjer! Skulle gitt min høyre arm om jeg bare kunne få en måned til å wrap things up for jeg er seriøst ikke LITT forberedt eller klar til å dra.. Eller stryk det.. Jeg ville nok heller beholdt armen. Men det hadde vært syyykt deilig hvis noen kom i morgen og sa at det har skjedd en feil med billetten min og jeg reiser om en måned. Da kunne jeg liksom blitt ferdig med alt jeg skulle ha gjort. For en måned siden var jeg ikke det minste oppmerksom på at jeg hadde så kort tid igjen. Hjemreisen liksom bare snek seg innpå meg og taklet meg bakfra. Det straffer seg å ikke være typen som vet hvilken dag det er.

En ting jeg i alle fall utrolig nok greide å endelig få gjort i dag var å sende den dumme pakken min til Norge. Det var ikke særlig lett, altså. For det første har jeg ikke nerver til å si til vertsmoren min noe à la.. ”Anna OG broren hennes.. som jeg selvfølgelig ikke kjenner.. tilbød seg å kjøre meg.. blablabla” fordi jeg er så sykt dum. Hallo. Hvorfor sa jeg ikke bare det. Jeg er så samvittighetsfull.. Tåler ikke sånne.. ”Åja.. Så snilt av han.. Jeg mener.. Dem..” kommentarer. Så i stedet for stresset jeg rompen av meg for å få en taxi. For noe stort tull. Ingen var i det hele tatt oppmerksom på at det eksisterte en taxi tjeneste i denne byen før de shtøgge rickshawsjåførene begynte å streike. Driter i hvor mye jeg i teorien egentlig er tilhenger av ting som streikerettigheter. Ikke det at rickshawsjåførene har noen streikerettigheter da.. haha.. Derfor er det egentlig ikke noen vits for dem å streike. Ingen gidder å ettergi kravene deres fordi de vet at de om få dager må enten kjøre eller sulte.

I alle fall fikk jeg den helsikes taxien, dro til postkontoret.. Ventet utenfor postkontoret på Vijay siden jeg aldri i verden klarer å gå på postkontoret alene. Jeg har kommet meg, jeg kan sende brev, men en 17kgs pakke er en litt annen sak. Etter at postkontordamen hadde åpnet pakken min og søkt gjennom hele innholdet fant jeg ut at jeg heller ville i banken først siden jeg måtte rekke pengeoverføringsmannen før klokken halv fire (o’ gleden av å ha mistet bankkortet sitt.) Jeg rakk banken til halv fire. MEN jeg kunne ikke få tatt kopi av passet mitt fordi elektrisiteten hadde gått på den siden av byen. Synes nå eeeeeen eneste kopi kiosk kunne ha investert i en generator men ok. Så ingen penger på meg. Deretter kjørte vi til andre siden av byen for å gå på et litt mindre tvilsomt postkontor. De gjennomsøkte pakken min igjen.. Og så måtte jeg få den sydd inn i en sekk n shit. Av en drita full men rimelig hyggelig mann som ga alle detaljer om hvordan han hadde jobbet som kokk i Sør Afrika, giftet seg med en utenlandsk dame han møtte der, men hun viste seg å være skikkelig aggressiv og halvgal og ødela hele livet hans og det var derfor han drakk så mye og var som han var. Det var en fin historie. Skjønt man kan stille spørsmål med hvordan han giftet seg med en utlendingsdame når han ikke kunne engelsk. Men hva vet jeg! Kanskje han er flytende i Afrikaans. (Grunnen til at han har hørt om Sør Afrika av alle ting, er at årets Indian Premier League (cricket) spilles der. Så vi har Indian Premier League in South Africa, som er ganske festlig. Fordi India er for usikkert for terror.

Det ble til og med delt ut komplimenter, hallo! Vijay gikk inn for å fikse ett eller annet.. Og han ene fyren som drev og sydde på pakken min bare ”He speak Marathi very nice!” Jeg bare haha.. vet.. skillz. Ingen av mine indiske venner kan en dritt Marathi, de kan ikke spørre om veien på Marathi en gang. Men kom igjen med disse nepaliene.. I Desember marathi-smisket Anna trafikkboten til Jasmin ned fra rs 800 til 100. Og i Mai?

”Bra for damen din at du er her og snakker Marathi.. Haha.. stakkar.. Det er bare derfor pakkingen koster 150.. Ikke send henne alene, da hadde vi tatt 700..”

Si dette foran meg. Veldig bra. Takk. Takk.

5. Mai

Ååå jeg er bare så sykt sur og grinete i dag. Ikke det at jeg ikke er sur og grinete til vanlig men i dag er jeg MER sur og grinete. Sånn, for EVIG lenge siden lånte en jente i klassen.. Nei, på skolen.. Min et skjørt av meg. Ok. Det er ikke noe stress. Jeg tenkte liksom at hun ville gjøre det som et normalt menneske gjør. Gå med det en eller to ganger og så gi det tilbake. Spesielt siden hun SA ”ja jeg vil bare gå med det en eller to ganger for å se om slike skjørt passer til meg så jeg skal kjøpe et make.” Jeg tenkte faktisk at hun ikke kom til å låne det i det hele tatt. Siden hun påstår at hun bruker jeansstørrelse 32 men sikkert heller mer mot 33-34. Og jeg bruker 27. Holdt på å begynne å grine når hun var hjemme hos meg og jeg innså at hun faktisk aktet å tvinge mitt stakkars skjørt hele veien opp over et par gedigne hofter det aldri var sydd for. Så måtte jeg i tillegg se henne hele dagen vagge rundt som en and mens sømmen på skjørtet hyle i smerte. Åååh..

 

Så aner ikke hvorfor jeg egentlig vil ha skjørtet mitt tilbake siden det sikkert er strukket til helvete.. men siden det tross alt er et av favorittplaggene mine.. sitter jeg på et visst håp om at det ikke er helt 100% fucket. Men får jeg det tilbake? Neida. Hun brukte det ikke en eller to ganger. Hun brukte det HELE tiden. HELE tiden. Lover hvis jeg går inn på facebooken hennes er det faen meg ikke ETT bilde der hun ikke har på seg skjørtet mitt. Og etter at jeg ba om å få det tilbake.. Fortsatte hun å bruke det. Men ikke på skolen. (Facebook bilder, så jeg vet dette.) Når jeg ba om å få det tilbake NÅ siden jeg trenger det (for flere uker siden) hadde iddekjerringen pakket deg med seg i kofferten sin og dratt til Bombay. Og lagt igjen skjørtet mitt der. Jeg mener hva i helvete?!

 

Og nå har jeg sendt flere skarpe meldinger uten å få noe svar. Skal ringe henne om en liten stund. Gleder meg som en unge til å høre hva som har skjedd.. At hun ikke hadde penger på kortet, er vekkreist til en avsidesliggende landsby i Darjeeling, har gitt skjørtet mitt til barn i nød og at hunden hennes nettopp døde.

 

Greit. GREIT. Behold det helvetes skjørtet. Men vit to ting.

 

a) Du er for FEIT for det.

 

Og

 

b) Ett eller annet sted langt mot nord sitter det en MEGET langsint ung kvinne, for years to come still mentally picking out all the outfits she could’ve worn.. Og Elise Holø tilgir ALDRI.

 

Oh ya forresten sliter litt med den kameraselgingen min. Han fyren bare.. ”Ja jeg kan prøve å selge det men.. Fargen kan bli et problem.. Det blir vanskeligere å selge siden det er rosa.”

 

Hah. Rosa du liksom. Som om jeg ville kvittet meg med kameraet mitt hvis det var rosa. Det heller mot rødt..

4. Mai

Oh Gooooood i dag er det nøyaktig en uke til jeg reiser. Fra Pune. Så skal jeg være på den stygge orienteringen i Delhi. Det er søren meg bare pinefullt! Snakker om å dra ut lidelsen… Må liksom sitte i to dager på et hotell i Delhi. To dager hvor jeg ikke er med NOEN. Jeg drar fra alle i Pune og så får jeg ikke engang møte vennene mine i Norge på andre enden av reisen, jeg møter to dager på et hotell i Delhi med kun AFS folk. Lidelse. Hvis jeg ikke hadde vært en sånn stor feit idiot hadde jeg tenkt på dette tidligere og gitt beskjed om at jeg ville ha billetten min fra Bombay på 13, så jeg kunne vært her i stedet i to dager. Men neida! Faen jeg blir så jævlig provosert av meg selv når jeg ikke kan tenke på sånt. Guuud dette er så ille. Ok, selvfølgelig var jeg litt sutrete når jeg skulle dra fra Norge, men nowhere near så ille som dette. Da følte jeg liksom at jeg i det minste selv loket ut av landet og dro til India. Nå føler jeg at jeg blir ufrivillig plukket opp og SENDT ut av landet helt uforberedt. Det er ikke spesielt behagelig.

 

I dag har jeg i alle fall bare.. bortsett fra å være sutrete ikke gjort på så mye. Jeg var ute med Vijay, ga moren min alle pinefulle detaljer om hvordan jeg gikk hele veien til FC Road i flip-flops og en diger hettejakke i 40 grader og led som en hund pga. rickshaw streiken. Det var en så fin historie at til og med jeg ble overbevist om at jeg er en skikkelig krigshelt, selv om jeg egentlig reiste ganske komfortabelt på moped. Rickshaw streiken er fremdeles der med andre ord. Men den blir nok ferdig snart fordi.. Rickshawsjåførene må jobbe.. Hvis de ønsker å ha penger til å spise.

Nuhvel. Vi dro i alle fall først til frisørsalongen slik at vi kunne henholdsvis få klippet håret og vokset beina n shit. Jeg gjør nesten alltid voksingen min selv siden hvis jeg drar til salong er det alltid sånn.. ”Hva har skjedd med armen din? Gjør det vondt hvis jeg vokser den? Hva har skjedd med leggen din?” Og jeg bare shut the fuck up jeg falt på et pinnsvin. Men siden jeg for tiden er særskilt depressiv og giddalaus, og mest opptatt av å synes synd på meg selv og bite negler, fant jeg ut at jeg heller fikk dra meg til salongen før jeg begynte å ligne på Animal fra Muppet Show. Så nå er jeg igjen glatt og deilig som en.. sjøpølse. Så spiste jeg luuunch i frisørsalongen.. med et frisørbekjentmenneske..

 

Etterpå leverte jeg buksene mine til omsying. India er dødsteit. De har ikke størrelse 27. Den dagen jeg passer inn i størrelse 26 snør det i helvete, så jeg må kjøpe alle buksene mine i 28 og så sy dem inn til 27. Unødvendig, India! Dere har SÅ mange barnearbeidere som sitter og syr størrelse 27 buksene jeg kjøper i Norge, kan dere ikke la dem hoste opp noen til lokalt bruk også?! Så kjøpte jeg noen India t skjorte ting til gaveformål, og fikk nye Converse i gave til meg. Begynner å få flip flop tan på føttene så var på høy tid å gå tilbake til å lide i sko. Nå har jeg skikkelig gnagsår på bena siden jeg på ett eller annet vis har prestert å miste alle sokkene mine.. unntatt 1. Gratulerer, Elise Holø, med å eie totalt sett EN sokk. Skal investere i sokker i morgen i alle fall, så jeg kan være ny og fin på skotøyet.

 

I moren skal jeg selge kameraet mitt, håper jeg. Haha! Forresten! Vi snakket med en kameraselgefyr siden jeg vil kvitte meg med kameraet mitt.. Og han bare ”Jaa ok.. Du kjøpte det fra Sun Shoppe, sant?”

”Jaaa…?”

 ”Ok ja.. Med Sudhar Shetty sin kone?”

 

Gidd! Hvem er du, og hvordan vet du hvor og med hvem jeg kjøpte kameraet mitt for et år siden? Tsssh ^^ 

Runa..

Bare for aa klargjoere det.. 

Rickshaw

Ikke.. Mann.. Som loeper eller sykler foran deg og drar deg rundt. Enn hvor mye det ville gledet min sadistiske natur.

Hmph.

Piercet navlen.. (ja ja ja paa tide..)

Hadde tenkt aa poste bilde.. 

Men er saa skamfullt feit, haha! Faar vurdere det i morgen tidlig, kanskje jeg ser tynnere ut da.

3. Mai

Herrrrlig. Det er fremdeles rickshaw streik. Må de iddene forstyrre alt for meg. Jeg bare sier det. De kan vel for faen streike i Juni eller noe. Alt blir bare super stress. For når det ikke er noen rickshaw og jeg drar ut og kommer hjem.. Blir det skikkelig sånn.. ”Ja.. Hallo.. Hvordan kom du deg hjem egentlig..?”

Her er noen eksempler på dårlige svar:

”Offentlig Tjenestebil”

”…Og når jeg merket at jeg hadde mistet skoene mine la jeg meg ned på alle fire og..”

”Øøøøh.. Godt spørsmål”

”Og så sa den snille mannen at han godt kunne kjøre meg hjem, men at jeg først måtte kom hjem og se på kattungene i huset hans”

I Norge er tommelfingerregelen å erstatte alle disse med ”Tok bussen.” I tilfeller der buss er for urealistisk - Til og med pappa som sikkert ikke har tatt bussen siden 1985 faller ikke for bussen klokken fem om morgenen - kan man si ”En kompis/kjæresten min/broren/søsteren til en venninne/gullfisken til min avdøde grandonkel” kjørte meg hjem. Og det er det. 

I India er tommelfingerregelen å erstatte alle disse med ”Tok rickshaw.” I tilfeller der dette er for urealistisk (fuckings STREIK på ubestemt tid) må personen jeg hevder kjørte meg hjem for Guds skyld være en jente. Helst noen jeg kjenner skikkelig godt. Gjør aller størst lykke hvis det er noen jeg har hatt med meg hjem så moren min har møtt dem. Det gjør alt bare stress. Hvordan kommer jeg meg til postkontoret i morgen? Jeg blir hentet i bil av to kompiser, drar til postkontoret, sender pakken. Samt pakker med meg Nu-Ning sånn at hun også kan få komt seg på postkontoret. Hvordan kommer jeg meg offisielt til postkontoret, siden vertsmoren min tror at alt av hankjønn vil gruppevoldta og drepe meg? Kan ikke akkurat si at jeg sykler siden jeg har en 20 kilos pappeske.

ALT er så komplisert med indiske foreldre. Verst for meg siden familien min er sør-indisk. I det minste er de bare fra Karnataka. Jo lengre sør man drar, jo mindre sjanse er det for at man som jente i det hele tatt kan sette en fot utenfor døren uten å gi en detaljert written account av hvor man skal og med hvem, halvtime for halvtime. Friggin third ring of hell hvis vi må overbevise foreldrene til Tessi (fra Kerala, helt på sørspissen av India. GRØSS.) om å la henne bli med på kino. Og jeg er sikker på at Barbara, hun andre norske AFS jenten som (forståelig nok med tanke på hvor hun var) flyktet tilbake til Norge i November, kan gi oss alle fascinerende detaljer om hvor gøy det er å slutte på skolen klokken fem og måtte være hjemme klokken seks hver dag i Tamil Nadu. Og ikke få gå ut på fridager. Hvis det er noen blivende India reisende AFSere som leser bloggen min.. jeg bare sier det.. hvis du får billett til en stat med sirkulære bokstaver, så LØP og se deg ikke tilbake.